Svolværgeita
Har du lyst til å bestige Norges kanskje mest ikoniske fjellformasjon?
Svolværgeita
– Har du lyst til å bestige Norges kanskje mest ikoniske fjellformasjon?
– Vi tar deg trygt opp og ned Lofotens flotteste landemerke.
Svolværgeita er en 150 meter høy fjelltopp på sørvestsiden av Fløyfjellet, like utenfor Svolvær på Austvågøy i Lofoten. Selve toppunktet er 365 meter over havet. Toppen ble første gang registrert besteget 1. august 1910 av Ferdinand Schjelderup, Alf Bonnevie Bryn og Carl Wilhelm Rubenson.
Alle ruter på ‘Geita’ byr på flott og luftig klatring. Har du det minste av fjellinteresse bør en tur på Svolværgeita står høyt på lista.
Hvilken rute vi velger kommer an på dagsform, erfaring og været.
Uansett kommer en tur opp på toppen av Svolværgeita til å bli en uforglemmelig opplevelse.
Turen tar ca. 4-5 timer avhenging av vær og forhold.
Vi har kun private grupper. Det vil si at om dere som par/venner/familie bestiller, er det ingen andre enn dere i gruppa. Dette for din trygghet og best mulig opplevelse.
Det er mulig for mindreårige/barn å være med. Dette forutsetter at foreldre/foresatte er med på klatringen. Nedre aldersgrense er dog 13 år.
Priser:
Turer:
I perioden 15 mai til 15 oktober har vi turer til ‘Geita’ daglig.
I høysesongen har vi faste oppmøtetider:
Kl: 10.00 og 16.00
Oppmøte ved parkeringen ‘Grusholla’ ved foten av ‘Sherpatrappa’.
INFO
-
Svolvær
-
Alle
-
5 timer
-
15 mai til 15 oktober
Info
-
Privat gruppe
-
Maks 4 personer
-
Alt nødvendig klatreutstyr
-
Klatresko
Ofte stilte spørsmål:
Det kreves ingen klatreerfaring for å komme seg til topps av Svolværgeita med oss.
Du får den nødvendige opplæring før turen starter.
Stien opp til Geita er tidvis bratt, men heldigvis ikke så lang. Er du i alminnelig god form er ikke dette noe problem.
Turen krever litt hjelp fra værgudene, men kan gjennomføres i mye vær. Likevel kan vi i blant se oss nødsatt til å avlyse/flytte turen pga. uvær.
Her finner du et forslag til pakkeliste og ting som er lurt å ha med.
link
Her kommer
Sagnet om Svolværgeita.
Et sagn forteller at Svolværjura, som bodde i Svolværfjellet, hadde stasa seg opp i kjole og hatt med sløyfe da ho hørte at Hamarøykallen var på frierføtter. Men da han kom, gjorde ho seg kostbar og ville ikke gi et greitt svar.
Da vart Hamarøygubben arg. Han tok en stor stein og lyra etter ho, men bomma og steinen datt ned i to deler, den eine heter Tortelsteinen og den andre for ned i Svolværvika og heter Gullet den dag i dag.
Da rant sola, og Hamarøykallen ble til Hamarøystauren og Svolværjura ble til Svolværgeita, og du kan se sløyfene på hatten hennes som de to hornene på Geita.
Hvordan Trollfjorden og Svolværgeita ble til.
For flere tusen år siden var Trollfjorden en innsjø med navnet Trollsjøen.
En sommer det var urimelig godt sildefiske i Vesterålen dro Vågakallen i hui og hast med båten sin for å delta i fisket. Kyrn hannes fikk bare gå omkring som de ville mens han var på fisket.
Det blei til at kyrne havna på beite rundt Trollsjøen, for der var gresset saftig og godt. Men dette beite var forbeholdt kyrne til den enøyde Hinnøy-Risen.
En natt da datteren til Hinnøy-trollet var ute for å melke kyrne, fikk hun øye på to fremmede kyr. Hun hoppet over Raftsundet og satte i et brøl, veftta med arman og jaga dem vestover.
Men det samme gjentok seg neste natt, og da de også den tredje natta på rad var der, sprang hun hjem og beklaga seg til faren.
Hinnøy-trollet vart forbanna, to i farten med seg noen store kampesteiner, og labbet i vei for å få slutt på uvesenet. Han slo steinene sammen så gnistrene sprutet og ekkoet rullet som torden mellom fjellene. Kyrne hørte spetakkelet på lang lei, og tok til beins vestove. Hinnøygubben trua etter dem med knyttneven og svor at kom de igjen en gang til, så skulle han lage hakkemat av dem. Det gikk en ukes tid uten at kyrne fra Vågan viste seg ved Trollsjøen.
Men plutselig en natt kom jenta springende hjemover i fullt firsprang, og ropte at nå var kyrne til Vågakallen der igjen. Da ble trollet så eitrende arg, at han tok med seg den største øksa han hadde og la i vei imot Trollsjøen. Nå ville han for alvor sette en stopper for denne snyltebeitinga. Men da han nærmet seg Raftsundet, snubla han i en åskam og falt så lang han var.
I fallet kylte han øksa i fjellet mellom Raftsundet og Trollsjøen med slik kraft at eggen på øksa gikk langt under havflata. Da han atter fikk reist seg opp, drog han øksa løs, og vannet i Trollsjøen sank til høyde med havet. Trollsjøen var blitt til en liten fjordarm som senere ble omdøpt til Trollfjorden. De vettskremte kretturan til Vågakallen hadde forlengst forsvunnet, da gubben endelig fikk summa seg. Det einaste han fant igjen var ei gjeit som var blitt drept av steinspruten fra øksehogget.
I sinne tok han den døde geita og slengte den innover fjellet. Den falt ned i fjellet nord for Svolvær og er forlengst blitt til stein, og har i dag fått navnet Svolværgjeita.
(hentet fra Svolvær Historielag)
